Døds-trampolinen

Regnet høljet ned på morgenen. Når man skal på en vei som er notorisk for sine mange jordras og vannkryssinger, er regn det siste man ønsker. Det hadde regnet hele natten.

Trampolín de La Muerte, eller Døds-trampolinen, er en 50 km strekning på veien mellom byene Mocoa og Pasto, som snirkler seg oppover fjellsidene, med flere hundre meter fritt fall på siden, og bredde til kun et kjøretøy av gangen.

Lastebiler og biler bruker veien, selv om underlaget er grus, svingene er knappe og det er stadige forsinkelser grunnet ras og skader på veien.

Veien er en av de som nevnes som en av “verdens farligste veier” eller “Døds veier”. Dette var understreket av de mange korsene og minnesmerkene spredt langs hele veien.

På vei oppover var tåken tett, og sikten bare noen meter. Fordelen var da at man ikke fikk særlig følelse av hvor langt ned det var om man kjørte utfor. Det var bare et hvitt hav.

På toppen av det øverste passet, på omlag 3200 meter, klarnet det opp og det var endelig mulig å nyte utsikten.

Veien var notorisk for stadige jordras. Hvor rekkverket var rast ut, hadde de satt opp noen kvister med sperrebånd. Så det var jo betryggende…

Resten av veien til Pasto var en utmerket motorsykkel vei, med masse svinger og pass. Veistandarden var svært god på denne delen, foruten områder hvor uten forvarsel halve veien var rast ut og rekkverket hang i løse luften. Det var også noen hundre meter på toppen av et fjellpass hvor det var lagt brostein. Gudene må vite hvorfor.

Nok en morsom dag på motorsykkel.