Fuya Fuya

Til min overraskelse, slapp jeg ut av Colombia og inn i Ecuador uten problemer.

Jeg hadde forestilt meg mye kø, inngående utspørring og utfylling av mange skjemaer. Møtte derfor opp tidlig på grensen, forberedt på en lang dag. Til min forundring var det stille og rolig på grensen. Det var ingen kø. Grensevaktene var hyggelige og hjelpsomme, og jeg trengte ikke fylle ut ett eneste skjema. Før jeg visste ordet av det, var jeg inne i Ecuador.

Ecuador heter angivelig Ecuador fordi det ligger på ekvator. Så en ville blitt tilgitt for å tro det var godt og varmt her. Det var det aldeles ikke. Bikkjekaldt. Grensen var på 2500 meters høyde, og jeg kjørte snart opp mot 3000. I fjellområdene er det langt kjøligere enn i lavlandet. Så det var bare å finne frem ekstra klær med det samme. Hadde jo tatt seg ut å frosset i hjel midt på ekvator…

Ecuador, landet kjent for Galapagos, Politisk ustabilitet og helstekte marsvin, var for meg de store vulkaners land. 

I høylandet lå den såkalte Vulkan Avenyen, hvor en rekke store vulkaner lå spredt.

Jeg stoppet i Otavalo, et sentrum for Kichwa folket. Herifra fikk jeg ordet de første toppturene.

Fuya Fuya var først ut. Toppen lå på 4279 meter, og var del av en større utdødd vulkan. 

Turen startet med en kjøretur i en pickup ut av byen og opp i fjellområdet på en temmelig dårlig fjellvei. Veien endte ved et vann, som lå i krateret til den tidligere vulkanen. Derifra gikk jeg og guiden, Claudio, oppover mot toppen.

Fuya Fuya er Kichua og betyr “Skyet Skyet” eller altså “Veldig overskyet”. Men vi var heldige med timingen, og skydekket løste seg opp utover dagen og det ble riktig behandling turvær. Stien var tørr og ingen problem å følge.

Solen skinte på toppen. Utsikten var upåklagelig. Flott dag i fjellet.