Cerro Tusa

Cerro Tusa kalles den største naturlige pyramiden i verden. Om det er mange utenfor Colombia som deler denne oppfattelsen, vites ikke.

For min del, synes jeg mange fjell er nogenlunde pyramide-formet. Artesonraju i Peru, for eksempel. Fjellet var inspirasjonen til Paramount logoen, og er da vel pyramide-formet? Med sine 6000 meter er det betydelig større enn Cerro Tusas magre 1897 meter. Forstå det den som kan.

Fjellet ligger utenfor Venecia, en liten by som opprinnelig livnærte seg av kaffeproduksjon. Byen er oppkalt etter den italienske Venezia, slik en kan forvente av en innlandsby midt i fjellene… De er gærne disse Colombianerne.

For å bestige fjellet var man pålagt å ha med en registrert guide. Victor, den engelsk talende guiden jeg brukte, var en fontene av viten om planter, dyr, fugler, geografi og historie. Fra vi møttes ved foten av fjellet, fortalte han utrettelig om de ulike artene vi så, om historien til området, om de før-kolonialske stammene og fjellets betydning.

Ved foten av fjellet var det en offer-stein, hvor urbefolkningen som kalles Zenufaná, hadde ett av sine hellige steder. Herifra kunne man se opp på et ansikt i fjellet. Akustikken var helt spesiell, med gjenklang som i et amfi. Ikke rart dette var ansett som et magisk sted.

Er det den største pyramide-formede delen over det øvrige fjellmassivet de mener?

Vegetasjonen var tett og full av eksotiske planter, fugler, insekter og dyr. Victor hadde stålkontroll på disse, og forklarte hvilke funksjon de hadde og hvilke man burde styre unna. Det var litt bekymringsverdig å høre om alle insektene som kunne legge egg under huden på deg, alle de giftige plantene og alle slangene som definitivt ikke ønsket deg vell. Jeg valgte å tro at han bare prøvde å skremme denne godtroende turisten, men begynte likevel å peive ekstra med armene for å skremme vekk mygg, fluer, veps, bier og gudene vet hvilke andre udyr som ville ha en smaksprøve.

Er det noe med formen på pyramiden? Et det ett eller annet estetisk element oppi dette?

Urbefolkningen, Zenufaná, bodde i denne delen av Antiokia fra omlag 2000 år siden og frem til de ble fordrevet og utslettet av conquistadorene i 1541. De hadde et utstrakt veinett som koblet seg til nabo stammene sine, slik at man kunne vandre hele veien til Cuzco i dagens Peru på disse. De etterlot seg inget skriftspråk, og de kristne smeltet ned det de fant av gull og utslettet kunstskattene. Det man vet om denne kulturen i dag kommer i stor grad fra arkeologi. Victor hadde vært en betydelig bidragsyter til dette og funnet en rekke gjenstander som i dag finnes på museet i Venecia. 

Jeg kunne vel spurt guiden. Men ville jo nødig fornærme den eneste som kjente veien ned.

Nær toppen , hvor stien var bratt og glatt og dekket av sort gjørme (som følge av skogbranner i fordums tid) fikk Victor øye på noen uvanlige biter som stakk ut av veggen av stien. Det viste seg å være bruddstykker av en keramisk gryte. Disse var minst tusen år gammel. For å hindre skade eller at de gikk tapt, tok han de med for å levere til arkeologene.

Guiden, Victor, forklarte hvordan denne nær perfekte pyramiden har tre tilnærmet identiske sider. “Men unnskyld meg” tenkte jeg. “En pyramide består da vel av fire sider. Ikke tre, men fire. Jeg har jo stått på toppen av Sol-pyramiden i Teotihuacán som er den største pyramiden i Amerika, og kan bekrefte at den har fire sider”. Jeg holdt naturlig vis disse betraktningene for meg selv. For å være på den sikre siden.

Som med alle pyramider er det et element av mystikk man bare må akseptere at man ikke får noe svar på.