De gamle grekerne
Jeg har noen ganger undret meg over at fugler, uten særlig hensyn til eget ve og vel, fra tid til annen flyr i full fart med hodet først rett i et vindu. Hjemme i stua har jeg flere ganger hørt et dundrende smell i vinduet, etterfulgt av noen sakte dalende fjær, og en skakk og forvirret småfugl traske omtåket rundt på bakken med tydelig hodepine og generell forakt for tingenes tilstand. Hvorfor gjør de dette? Ser de ikke vinduet? Er de ikke tilstrekkelig i stand til å navigere? Nihilisme? Ikke godt å si. Men jeg må si min empati for dem økte ett hakk da jeg selv plutselig fant meg i et tilsvarende uføre. Jeg hadde parkert sykkelen for dagen, sjekket inn på et hotell med veranda og havutsikt over bukten til Korint, og gjort meg klar for å spassere inn til byen på søken etter Gyros og en kald øl. På vei ut av hotellet gikk jeg i mine egne tanker og la ikke merke til at jeg ikke gikk mot de store glassdørene som ved en slags svart magi åpner seg automatisk når man nærmer seg dem, men heller gikk rett mot glassveggen ved siden av disse dørene. I full mars gikk jeg dundrende inn i veggen med hodet først. Etter å ha trasket omtåket rundt på bakken med meget hodepine og generell forakt for tingenes tilstand en stund, vaklet jeg bort til døren og ut av synet før personalet på hotellet fikk fatt i meg for å beskylde meg for hærværk. Kraniebrudd unngikk jeg med minst mulig margin, men jeg endte opp med en slik kul på hodet som vanligvis bare var å se på tegnefilmer i gode gamle dager etter at noen hadde blitt slått i hodet med en klubbe. Det var heldigvis ingen som så det skje, så jeg kunne i det minste lyve og finne på en mer verdig forklaring når noen spurte om den store røde kulen på hodet. Slosskamp. Angrepet av Albatross. Truffet av stein fra et ras. Hva som helst, bare ikke “gikk med hodet inn i veggen”.
Nuvel.
Jeg befant meg i utkanten av Korint, etter å ha vært en dag i et temmelig travelt Delphi for å inspirere ruinene der. Historien forteller oss at man bør være varsom med å følge rådene fra Orakelet i Delphi, noe jeg mistenker at et kinesisk reisefølge ikke hadde fått med seg. Sindige som kineserne oftest er, var det en overraskelse å møte på en gruppe av dem som kranglet høylytt med hverandre i trappen på vei til frokost på hotellet jeg bodde på. Da jeg skulle sjekke ut et par timer senere, var de samme kineserne i full krangel med resepsjonisten. Eneste plausible forklaringen jeg kunne se var uheldige utfall etter å ha rådført seg med høyere makter i disse traktene. De hadde nok ikke lest seg opp på gode gamle Kroisos eller Ødipus.
I gode gamle dager dro grekerne skip over land her i Korint for å slippe å seile rundt hele Peloponnes halvøya for å komme seg til Athen når de hadde vært på bunga-bunga-tur til Italia. Keiser Nero, han som var opptatt med å spille fele (som egentlig var en lyre, men dog) mens Roma brant, startet i sin tid prosjektet med å grave ut en kanal her. Driftige som disse grekerne var, tok det bare 1800 år før kanalen ble fullført i 1893, med en bredde på 24 meter, som var for smalt for kommersiell bruk og dermed i praksis ubrukelig. Så et infrastruktur-prosjekt av ypperste klasse med andre ord.
Jeg tok turen til Mykene, Agememnons festning. Turistbussene sto i kø, og parkeringsplassen var full. På stien opp mot ruinene kom jeg i prat med en annen reisende på motorsykkel. Hun virket overrasket over antall turister som hadde tatt veien hit, da stedet lå et stykke utenfor alfarvei, og kanskje ikke det mest imponerende stedet å besøke. “Jeg mener,” sa hun “man kan jo se at det har vært et fort og bebyggelse her. Men ærlig talt, det er ikke noe Akropolis i Athen akkurat.”
Hjelpsom som jeg er, prøvde jeg å forklare den historiske betydningen av stedet, at dette rikets storhetstid var før bronsealder-kollapsen, at mytene og kulturen og skikkene som hadde arnested her var en sentral del i utviklingen av det samfunnet som vi lever i i dag, at Løveporten (som vi gikk gjennom) hadde stått der i over 3000 år, at dette var sete til selveste Agememnon, han som ledet styrkene mot Troya i Illiaden, og at dette var stedet hvor han ble fanget i et fiskegarn og druknet i badekarret av hans kone Klytaimnestra… Hun så på meg med en alvorlig mine, og sa “du vet at du har en stor rød kul midt i pannen?”
