Kroatia
Aerodrom Željava
Etter å ha kjørt nordover gjennom Bosnia og Republika Srpska, krysset jeg grensen til Kroatia. Sammen med noen østerrikere prøvde vi å ta en off-road rute som krysset grensen flere ganger for å komme til den myteomspunnede flybasen Željava. Jeg lot Østerrikerne kjøre først, slik at i tilfelle vi møtte på sinte grensevakter, kunne jeg snu mens de tok støyten. Dessverre måtte vi alle snu av høye gjerder med store hengelås og sperrede veier. Vi ble derfor tvunget til å ta den vanlige veien til flybasen.
Flybasen Željava var et gigantisk fjellanlegg som kunne huse opp til 60 Mig jagerfly og var bygget slik at det kunne motstå angrep med atomvåpen. Dette var et av de mest ambisiøse og dyreste forsvarsverkene i Jugoslavia under den Kalde Krigen, med fire rullebaner, selvforsynte festningsverk med kaserner og messehaller, og til og med sykehus inne i fjellet.
Under borgerkrigen som fulgte oppløsningen av Jugoslavia på begynnelsen av nittitallet ble det plassert flere titalls tonn med sprengstoff inne i gangene og store deler av anlegget ble sprengt i fillebiter og kollapset.
Det var fremdeles store bekkmørke deler av haller og ganger igjen som man kunne gå seg vill i eller falle ned dype åpne sjakter, og stedet hadde en utpreget post-apokalyptisk zombie-vibb. Hvis du ønsker å vite hvordan verden vil se ut 30 år etter tredje verdenskrig, var dette absolutt rette stedet å besøke.
Zagreb
Zagreb var en helt ok, ryddig, ren, stor, halvinteressant, gjennomsnittlig europeisk by, med dyr mat og overpriset øl på overfylte kafeer og restauranter med middels service. Det var lite særpreg over byen. Den var omtrent som Oslo; med mindre man måtte dit som følge av tvang eller utpressing, kunne man like gjerne la være. Hvis du absolutt må til en hovedstad, dra heller til Sarajevo eller Skopje. De var mer interessante, hadde mye mer personlighet og var langt rimeligere.
En kuriøsitet jeg snublet over var at Zagreb var vennskapsby med både Tromsø og Shanghai. Nå var det noe uklart for meg det innebar å være vennskapsby, men dog. Verden var ikke så stor som mange skulle ha det til.
Slovenia
Jeg dro videre nordover gjennom Slovenia til den lille byen Bled. Byen lå ved en idyllisk innsjø med kirker og slått på klipper og holmer. De hadde laget en 6 km lang tursti rundt innsjøen som var en grei liten spasertur på ettermiddagen. Folk leide små robåter for å komme seg ut på vannet. Andre badet, selv om bading jo som alle vet, er en uting og for all del bør unngås. Jeg innfant meg på en restaurant med utsikt over innsjøen, og bestilte meg intet mindre enn langtidsstekt kalve-skank, som må sies var aldeles utmerket.
